| | Informasjon om lynobservasjoner i Norge |
Meteorologisk institutt overtar system for observasjon av lyndata 1. januar 2017
This site is at the moment supported only in norwegian
1. januar 2017 overtok Meteorologisk institutt eierskapet til sensornettverket for lynobservasjoner. Fram til da var sensornettverket eid og drevet av Statnett, mens distribusjon av data ble gjort av Sintef på vegne av Statnett. Meteorologisk institutt kjøpte i sin tur tilgang til lyndata av Sintef, men hadde ikke mulighet til å distribuere disse videre til sluttbrukere. Observasjoner av lynutladninger fra spesielle sensorer er tilgjengelig fra landområdene rundt Nordsjøen til havområdene utenfor Finnmarkskysten samt Sverige og Finland. Meteorologisk institutt har i flere år jobbet for å gjøre lyndata tilgjengelig for alle, slik at de kan brukes til å sikring av liv og verdier. Siden sommeren 2014 fikk Meteorologisk institutt en avtale med Sintef om distribusjon av lyndata for bruk på yr, Twitter, NRK og andre nettbaserte tjenester. Produktene har ikke vært automatisert og har kun blitt produsert i forbindelse med enkelthendelser. Meteorologisk institutt er tilknyttet det Europeisk lynsensornettverket Euklid, som har til oppgave å dele lynobservasjoner mellom medlemslandene og å lagre disse i et sentralt arkiv.
Høsten 2015 inngikk Meteorologisk institutt en intensjonsavtale med Statnett om å overta distribusjonsansvaret av lyndata i Norge, etter at Sintef valgte å trekke seg ut. Meteorologisk institutt skulle da distribuere data fritt til alle brukere i tråd med den åpne datapolitikken som praktiseres. En begrensning var at man i henhold til en avtale mellom de ulike Euklid-medlemene bare kan distribuere lyn som ble til den norske økonomiske sektor. I det norske lynsensorsnettet er det utplassert 14 sensorer på fastlandet fra Agder til Finnmark. Disse har til oppgave å registrere utladninger som er karakteristisk for lyn i ulike former. For å få god dekning i Nordsjøen og Skagerak er det også plassert en sensor i Danmark og en på Shetland. Alle registreringer av lynutladning blir samlet i Oslo hvor det blir gjort posisjonsberegninger, for hver enkelt registrering. En lynobservasjon regnes som en posisjonert utladning som er registret av to eller flere sensorer. En lynobservasjon er en beregnet løsning av triangulering mellom hva som er observert av flere sensorer. For å øke kvaliteten av denne trianguleringen er vi avhengig av å ha sensordata også fra landene rundt oss. Meteorologisk institutt har derfor inngått en avtale med det svenske meteorologiske institutt (SMHI) og det finske meteorologiske institutt (FMI) om distribusjon av lyndata. I tillegg er det inngått avtaler om utveksling av sensordata med tyske Siemens og franske Meteorage. Dataen brukes i beregningene av lyn innenfor den norske sektoren, og har stor betydning for å øke kvaliteten på de lynene vi tilslutt sitter igjen med. Nøyaktigheten på observasjonene er ca. 200m, men ved redusert sensordekning vil kvaliteten på data bli dårligere og usikkerheten større. Det er også inngått avtale med SMHI og FMI om å kunne legge posisjonerte lyn på kart fra den svensk og finsk økonomisk sone. For spesielle henvendelser har Meteorologiske institutt et fullstendig arkiv av lyndata tilbake til 2004. Arkivet er ikke åpnet for søk fra publikum, men kan legges til grunn for ulike typer produkter som utvikles for offentlig bruk i tråd med Instituttets åpne datapolitikk. Data vil gjøres tilgjengelig via nettportaler hvor andre værobservasjoner er tilgjengelig for sluttbrukere.
Distribusjon av individuelle lyn i tekstformat
Lynobservasjoner distribueres i et ascii/tekst dataformat som kalles UALF. Hvert enkelt lyn beskrives i dette formatet ved ulike parametre som vist i de to bildene under. Nøyaktigheten for en observasjon er avhengig antallet sensorer som registrerer utladningen (No sens) og en ellipse rundt posisjonen (Major og Minor). Redusert kvalitet gir en større og mindre sirkulær ellipse. Systemet som brukes i dag har mulighet til å skille mellom positive og negative lyn mot bakken, samt lyn innad i skyer. Observasjonen merket med rødt i listen er gjenngitt på kartet under. Selve posisjonen er der lynsymbolet er plasser.
Sanntidsvisning av lyn
Brukerne som har behov for en sanntidsvisning av lyndata på et selvdefinert kartutsnitt kan bruke nettjeneren lyn.met.no, som viser lynobservasjoner innenfor den norske økonomiske sonen bare sekunder etter at de er registrert. Tjenereren har et enkelt grensesnitt for å ha en best mulig oppetid. Det vil ikke være noen arkivløsning utover å vise alle lyn for gitte tidsrom som skal hentes fra api.met.no. Eksempelvis siste døgn, uke eller måned.Tabellen til venstre i skjermbildet viser fargekoden for lynaktivitet siste minutter. Hver farge viser minste verdi i intervallet. 0 min vil derfor vise lyn innenfor siste 10 minutter. Når et lyn registreres vil et utvidet symbol vises før det trekker seg sammen til et normalt symbol.
Mangler i denne versjonen (2017-06-01):
-Skille mellom bakke til sky lyn og sky til sky lyn. Ulike symboler skulle være gitt for hver type
-Antall lyn i hvert intervel. Gjenspeiler lynaktiviten.
-Lasting av historiske lyn fra flatfiler hentet på api el.
-Brukerdefinert varsling ved registrete lyn i et spesifikt område
Grafiske produkter med lyn i nær sanntid
Lynobservasjonene gjøres tilgjengelig på ulike formater og plattformer for at flest mulig brukere skal kunne nyttegjøre seg av datene. Alle observasjonser og produkter vil gjøres tilgjengelig via feks. api.met.no. For brukere som utelukkende har behov for visualisering av lyndata, vil det utarbeides ulike grafiske kartprodukter, med nær sanntidsvisning av kombinasjonsprodukter med aggregerte lynobservasjoner. Et eksempel kan være kombinasjonen av radar og lyn som du kan se på bildet som følger teksten og som allerede er tilgjengelig på yr.no. Disse produktene vil ha predefinerte utsnitt og tidsperioder.
Informasjon om Meteorologisk institutt sin åpne datapolitikk og rettigheter kan du finne (her)